Skade var en jotunkvinne, datter av Tjatse. Da hennes far ble drept av æsene, krevde hun bøter. Hun skulle få lov til å velge seg en mann blant dem, men hun fikk bare se føttene deres og velge etter det. Hun så et par vakre føtter og trodde det var Balder, så hun valgte mannen. Men det var bare Njord, og med ham levde hun ikke godt. For Skade ville bo i sitt gamle hjem Trymheim, mens Njord ville være i Noatun. De ble enige om at de skulle være ni netter i Trymheim, og ni netter i Noatun. Men Njord sa etter de første ni nettene i Trymheim at han var inderlig lei av fjellet. Ulvens tuting var fæl sammenliknet med svanens sang. Og med Skade gikk det på samme vis. Da hun hadde vært ni netter i Noatun, var hun likeså lei av fugleskrik og sjøens brus, som ikke ga henne nattero.

Skigudinnen Skade

av Erik Lie

Menn og kvinners tvekamp setter uavladelig rekord.
Her i nabolaget kjenner gud og hvermann Skade og Njord.
Den yngre Edda kan fortelle om en særskilt form for spenning: Hun som hadde sans for fjellet.
Han som elsket storm og brenning.

Skade, selve skigudinnen, jotnen Tjatses fagre datter,
hvorfor hun av alle kvinner måtte satse, klager atter:
Ve og akk! Den skrumper, Njord! Sitter med snoppen i fjæra?
Jeg går ikke på akkord. En skiløper trives på toppen av væla!

Ja, vi bør kan hende følge våre inderligste lengsler
for å lykkes. Men vær obs, så ønskedrømmen ikke fengsler
absolutt og gjør deg dritsur. Det må være lov å drømme
om en silkeføreskitur. Og på ville vover svømme.

Men å anspore sin kjepphest - ja, så til den ville grad
helt på jordet, litt for slepphendt… Jasså, du vil skilles ad
fra din bedre halvdel? Led, for all del ut i vierkaos.
I hine, hårde ville heller ingen frier ha oss.

Skåbu - egentlig Skades bo, som den fordum ble beskrevet
Hvor kjedelig kunne de ha det tro?
Uansett var det dumt at de strevet
Hadde de bare lært seg å drøye tia.
I nære øyeblikk i Øybekklia
funkler isranunkler og lytter fromt.
Deg til ære - skulle det være en hyttetomt?